“D.I.Y.“

Verket kan leses som en situasjon der subjektet ikke oppstår én gang, men må etableres og opprettholdes kontinuerlig. Figuren fremstår ikke som et individ i ferd med å bli til, men som noe som må produsere seg selv i hvert øyeblikk.

Den vertikale bevegelsen antyder ikke en frigjøring, men en vedvarende anstrengelse. Å holde seg oppe fremstår ikke som en naturlig tilstand, men som et resultat av vilje, motstand og belastning. Kroppen er ikke bærer av en identitet, men stedet hvor denne anstrengelsen utspiller seg.

I denne forstand forskyves forestillingen om selvstendighet. Det som fremstår som autonomi, er samtidig preget av nødvendighet. Figuren fremstår som selvproduserende, men uten garanti for stabilitet eller sammenheng.

Tittelen peker mot en samtid der individet i økende grad forventes å konstruere og opprettholde seg selv. Verket synliggjør denne situasjonen uten å gi den en entydig form. Det viser ikke et ferdig subjekt, men en tilstand der det å være til krever kontinuerlig arbeid.