Tekster og refleksjoner
Gatenavn eller kongestatue?
Oslo må ta stilling til hvordan og hvor Kong Harald skal hedres.
Forslaget fra tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang om å gi Universitetsgata navnet «Harald den 5. gate» har satt i gang en viktig diskusjon. Byrådsleder Eirik Lae Solberg har også sagt det er naturlig at Kong Harald får en sentral gate eller et sted oppkalt etter seg.
→Les teksten (publisert i Aftenposten 15.10.2026)
Høstutstillingen 2026:
Har juryen fulgt sitt mandat?
Forklaringen på at årets utstilling ikke gir et reelt tverrsnitt av det som skjer innenfor det profesjonelle kunstfeltet i Norge, trenger ikke være manglende kompetanse. Dersom juryen ikke selv har den nødvendige faglige bredden, kan den innhente kompetent veiledning. Det må være en selvfølge at en jury som skal ivareta bredden i norsk kunst, også viser faglig ydmykhet ved å søke ekstern faglig veiledning der det er nødvendig. Det er en grunnleggende respekt for kunstnernes egen fagkompetanse.
→Les teksten (publisert i Minerva 14.10.2026)
Vi dyrker skillet mellom klassisk og samtid. Det hindrer oss i å se fremover.
Essay
Essay: Den førti år lange debatten om figurativ kunst hviler på misforståelsen om at samtidskunst og klassisk figurasjon er motsetninger. Svaret ligger ikke i verkene, men i språket vi bruker for å lese dem.
→Les teksten (publisert på Subjekt.no 19.09.2026)
Kan begrepet kunstnerisk kompetanse reddes?
— Leserinnlegg av Frode Lillesund
(publisert i Billedkunst, september 2026)
Bakgrunn, opprør og posisjon
Fra skateboarding og USA til figurativ skulptur
Min inngang til kunst var ikke kunstfeltet, men skateboarding. I slutten av tenårene var vi en liten gruppe som møttes i et parkeringshus i Haugesund, syv etasjer under jorda – et rått og uferdig sted vi delte med byens uteliggere og narkomane. Det var der erfaringen av kropp, vilje og motstand begynte. Senere tok den meg videre til USA, tegning, konflikt og til slutt skulpturen….
Når verket allerede er lest
Hva skjer når et monument forsøker å være samtid, men leses gjennom fortidens briller? Hva skjer når formspråket i seg selv aktiverer etablerte forestillinger som plasserer verket utenfor den tiden det faktisk er en del av?
Hvem fortjener en statue?
Et essay om historiene som former et samfunn. Om å hedre noe eller noen. En statue eller et minnesmerke handler ikke bare om den personen eller hendelsen som avbildes. Den kan gi et sted en identitet. Og hvordan bør man gå frem for å realisere en skulptur, et minnesmerke, en markering i det offentlige rom?
Hoffnarren – et klassisk verk og et brudd
Hoffnarren var min masteroppgave ved kunsthøgskolen. Den vokste frem av en situasjon der jeg selv ikke passet inn.
Jeg ønsket å studere klassisk kunst i et miljø der dette ikke sto særlig sterkt. .
Hvorfor er klassisk kompetanse en trussel for Kunsthøgskolen?
— gjesteskribent Subjekt.no Publisert 08.04.2025
Norge trenger et nytt «Institutt for visuelle klassiske fag», skriver Frode Lillesund.
Fordi journalister løper etter kjendisstoff, ble årets debatt om klassisk undervisning sentrert rundt Odd Nerdrum og Vebjørn Sand. Men men klassisk kompetanse kan styrke absolutt alle visuelle uttrykksformer, skriver Frode Lillesund.
Flagget og kronen
— om Banksy, Frode Lillesund og maktens blindhet
Banksys nye statue i London er et blinkskudd – et enkelt og presist bilde på hvordan mennesker kan bli blendet av makt, symboler og sin egen rolle. Med utgangspunkt i dette verket åpner teksten også for en lesning av Keiseren og en bredere refleksjon rundt makt, blindhet og behovet for illusjon i kunsten.
«Harald V» er ikke et tradisjonelt kongeportrett.
Verket ble til i tiden etter 22. juli 2011. Utgangspunktet er et konkret øyeblikk: kongens tale til nasjonen i dagene etter angrepene. I denne situasjonen fremsto han ikke først og fremst som statsoverhode, men som et menneske som bar en felles sorg.
Lykken kommer av å bryte lydmuren
— et Intervjumed Frode Lillesund
Skulptørens lykke kommer av den mentale kampen det er å oppnå et resultat man ikke trodde var mulig, ifølge skulptør Frode Lillesund…
→Les teksten
Tegning er et visuelt språk
– Om fag, kunnskap og billedkunstnernes eget språk.
Redaksjonen for magasinet KUNST tok kontakt med meg i forbindelse med et temanummer med fokus på tegning. De stilte meg spørsmålet: «Hvem skal undervise i tegnefaget når eventuelt trend-pendelen svinger tilbake slik at billedkunstnerne igjen blir opptatt av det visuelle kunstuttrykket?» Jeg valgte i stedet skrive om mine erfaringer med faget som student, lærer og kunstner og hva jeg mener er det viktigste med tegnefaget.