“balanse”

“Balanse” handler ikke om stabilitet, men om tillit.

To kropper holder hverandre i en tilstand som bare kan eksistere så lenge begge er aktivt til stede i den. Den ene bærer vekten nedenfra, den andre strekker seg oppover i en tilsynelatende vektløs bevegelse. Ved første møte kan verket leses som styrke og kontroll, men det som faktisk holder figuren oppe er en gjensidig sårbarhet.

Den øverste figuren er ikke passiv. Han balanserer ikke bare på den andres styrke, men må selv være fullt til stede i bevegelsen. Den nederste holder, men den øverste holder også. Balansen oppstår ikke i én kropp, men mellom dem.

Det er i denne gjensidigheten verket får sin spenning. Ingen av dem eksisterer alene i formen. Den ene er avhengig av den andre, og begge vet at alt kan bryte sammen dersom rytmen, tilliten eller konsentrasjonen svikter.

Skulpturen peker derfor mot noe mer enn fysisk mestring. Den handler om hvordan mennesket bæres av forbindelser som ikke alltid er synlige – og om hvor mye styrke som faktisk ligger i avhengighet.

Balanse er ikke fravær av ustabilitet.
Det er evnen til å bli værende i den.