“materie”

En menneskelig figur danner utgangspunktet for en rytmisk modellering der ansikt, hår og skjegg gradvis utvikler seg til et sammenhengende nettverk av organiske former. Skulpturen balanserer mellom figur og form, mellom identifiserbar skikkelse og en mer åpen bevegelse i materialet.

Tittelen peker mot materien som både utgangspunkt og forutsetning for form. Figuren fremstår ikke som noe påført utenfra, men som noe som gradvis trer frem gjennom materialets egen organisering. Verket undersøker forholdet mellom det potensielle og det manifesterte; mellom stoff, struktur og nærvær.

Vist på Statens Høstutstilling 2008 som gipsskulptur (senere støpt i bronse).